Vi startet med å ta en slik liten lokalbuss langt pokker i vold, føltes det i alle fall ut som. Særlig siden vi måtte stå og bussen aldri ble full nok. Utrolig hvor mange de får plass til etter det i mine øyne egentlig er fullt. Passerte noen flotte boligområder, før alt veldig brått forandret seg. Var som natt og dag. Vi hoppet av bussen tok en øl og nøt utsikten en liten stund. Noe bilde viser.
Etter en stund skulle det bli MYE mer spennende, kanskje litt for mye for meg. Duden måtte nemlig kjøpe noe å røyke på ... Ja, veldig mange røyker alt for mye i Rio. Burde sikkert ikke fortelle dette, men det har satt slik inntrykk på meg. Han ba meg egentlig vente ved en trapp, men jeg ba om å få bli med. Så vi gikk opp en stund og kom til et lite trengt smug. Det var seriøst akkurat som i en film. Plutselig stod vi nemlig mellom 4 menn med maskinvåpen! Pluss at det lå masse pistoler og slikt rundt om på bordet. Skal si pulsen steg da. Han ene tullet med at han skulle skyte hunden som lå ved siden av han og smilte til meg. Jeg smilte tilbake å tenkte at jeg ikke på noen måte måtte få disse typene sure. Alt gikk fint og vi gikk videre. Jeg var nå pumpet full av adneralin, så den neste timen var virkelig helt magisk. Og nei, jeg hadde ikke røyket eller tatt noe annet. Men vi gikk gjennom store deler av favelaen, som forresten het Rocinha, tror jeg det var. Mellom masse smug, noen nedover, tett innpå folkene som bor der og noen mer som shoppinggater. Dette var på tiden da skolebarna kom hjem, så det krydde av barn. Alle smilte og lo og folk var bare hyggelige mot meg. Ikke litt skummelt engang, men hadde visst vært anderledes om jeg hadde prøvd meg alene. Det er visst livsfarlig. Utrolig takknemlig for denne opplevelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar